Regjeringen vil ha vikingtidsminner inn på UNESCOS verdensarvliste

Publisert 2014-01-07

18. desember 2013 meldte Aftenposten at Riksantikvaren i tre år har forberedt nye norske nominasjoner til UNESCOS verdensarvliste. Blant disse er kvernsteinbruddet i Hyllestad i Sogn som var storprodusent av kvernsteiner i vikingtiden, og Borrehaugene (også kalt Borreparken) ved Horten i Vestfold – en samling gravhauger datert til tiden mellom ca. 600 og 900 e.kr. d.v.s. merovingertid og tidlig vikingtid.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sier til Aftenposten at man fra norsk side har gjort et grundig og solid forarbeid for å få nominasjonene godkjent av UNESCO. Av artikkelen fremgår det at hovedformålet med å få disse stedene med på verdensarvlisten er å øke turisttilstrømningen til Norge. Sundtoft peker på at stadig flere sjekker hvor i verden det er spennende å reise, og går da gjerne etter den listen. Steder som tidligere har fått lite oppmerksomhet, opplever ofte stor tilstrømning av tilreisende etter at de har havnet på listen. Et norsk eksempel er Vegaøyene på Helgelandskysten i Nordland som etter at de kom på verdensarvlisten i 2004 har opplevd en økning i antall tilreisende fra 5000 i 2005 til 30.000 i 2011. Man skulle kanskje tro at et samlet Norge ville se dette som positivt for landet vårt, men den gang ei. I en lederkommentar " Vikinger i verden" 21. desember skriver Dagbladet:


Regjeringen vil at norsk vikinghistorie skal inn på UNESCOs verdensarvliste. Vikingenes gravplasser i Vestfold blir dermed attraktive reisemål for internasjonale turister. Dette blir dødsstøtet for Norges renommé som fredsnasjon.


Det er vanskelig å tolke dette utspillet på annen måte enn at det er nok et utslag av den nasjonale selvforakt som lenge har preget deler av mediebildet og presumptivt intellektuelle kretser. Det er å håpe at nominasjonene av kvernsteinbruddet i Hyllestad og ikke minst Borrehaugene vil bidra positivt til interessen for, og styrke kunnskapene om vår historie i Vikingtid. I så måte ser vi gjerne at også kulturminister Thorhild Widvey kommer på banen, da dette handler vel så mye om vår kulturarv som noe annet. I den sammenheng er det å håpe at myndighetene også i større grad får øynene opp for at vår kulturarv fra vikingtid og middelalder omfatter betydelig mer enn arkeologenes artifakter. 


I så måte utgjør særlig de gamle norrøne sagaene en særdeles viktig historisk, litterær og kulturell arv som ikke må glemmes. Prosjekter som den pågående oversettelsen og nyutgivelsen av Flatøyboken er således en like viktig del av vårt kulturvern som tilretteleggelsen av økt turisme til fornalderminnene i Borreparken og Hyllestad.


Anbefalt litteratur: Norge i vikingtid, Vår norrøne fortid, Den vennlige vikingen


ADDENDUM: 

I 2011 presenterte Torgrim Titlestad sin bok, Norge i vikingtid, for Stortingets kulturkomité. Han er en av dem som har slått et slag for å hindre utfasingen av vikingtid ved norske universiteter:

"Mandag 28. november var professor i historie ved UiS Torgrim Titlestad i møte med Stortingets kulturkomite hvor han diskuterte nedprioriteringen av sagaene å universitetsnivå og i skolesystemet. Dette er muligens første gang i moderne historie at en historiker legger fram en slik sak for Norges høyeste politiske organ.

Klassekampen:

Onsdag snakket du med medlemmene av kirke-, utdannings- og forskningskommiteen på Stortinget. Hva hadde du på hjertet?

- Jeg kom for å slå alarm om at den tradisjonsrike sagalitteraturen og vikingtidsstoffet er på vei ut av skoleverket. (...) i komiteen var det tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres..."

Kommentarer


Tilbake til blogg


Følg Happy Viking

facebook.pngtwitter.pngyoutube.png