Hvor kom fremstillingen av vikinger med hornede hjelmer fra?

Publisert 2014-05-28

(Photo: Amerikansk fotball-supportere fra Viking World Order. Workingpressphotoagency.com/)


Mye kan tyde på at dette bildet av vikingene har sin opprinnelse i 1800-tallets populærkultur. Men reelle historiske kilder og funn av hjelmer, om enn ikke fra vikingtid, kan også ha inspirert kunstnere og illustratører. På 1800-tallet var det et økende marked for bøker og magasiner med spennende historier, og man skal ikke se bort fra at en del gjorde da som nå, la til og trakk fra for å krydre beskrivelsene og fortellingene.



haagjbic

En troverdig teori er at hornene kan ha sin opprinnelse i blant annet tyske beskrivelser av norrøn kultur og mytologi, hvor f.eks. Richard Wagners oppsetning av Nibelungenringen (Der Ring des Nibelungen), med hjelp av kostymedesigneren Carl Emil Doepler, har hatt mye å si. I llustrasjonene ser det som regel ut til at de har vinger på hjelmene, og dette kan ha vært en forløper for hjelmer med horn. 

Professor Roberta Frank skriver i sin bok, The Invention of the Horned Helmet

Within twenty years the horned helmet spelled "viking" in advertisements, in paintings, in popular histories and children's books, even on a Scandinavian cruisemenu (23 July 1895) of the Hamburg-America liner Columbia. Classic cow-hornhelmets grace the half-title and title pages of Kaiser Wilhelm II's viking ballad Sang an Ægir (Berlin 1894). The illustrator, Emil Doepler the Younger, had assisted his father in costuming the 1876 Ring and later became - like the older Doepler - a great breeder of short horns for Nordic heads. By 1900, the one artifact that, as archaeologists assure us, was never connected with vikings had become their signal distinction. Most eighteenth-century vikings wore winged helmets, the cap of choice for wild, romantic natures and refined sensibilities. The pagan vikings besieging Paris in nineteenth-century French art remained elegantly winged throughout their ordeal.


acbheiafEn annen som kan ha bidratt til dette er August Malmström. Han illustrerte Frithiofs Saga av Esaias Tegnèr hvor sagahelten fremstilles med horn i hjelmene. Verket ble meget godt mottatt og kom i flere engelske utgaver. Den anerkjente professoren Andrew Wawn sier at Fridtjov og hans kvinnelige motpart Ingebjørg på 1800-tallet ble sett som kongelige forbilder. Den engelske oversettelsen fra 1833, Frithiof's Saga: A Scandinavian Legend of Royal Love ble dedikert til den unge prinsesse Victoria, den «levende legemliggjørelsen» av Ingebjørgsk rettskaffenhet og patriotisk hengivenhet.


Men disse eksemplene trenger ikke kun å være utslag av fri fantasi. rsakene går langt tilbake i tid. Den greske historikeren og filosofen Plutark (ca. 45-125 e.Kr.) skrev at kimbrere, som da holdt til på Jylland, hadde hjelmer utstyrt med horn. Det er også gjort arkeologiske funn av hjelmer med horn i Danmark og England som dateres til før vikingtiden. Et godt eksempel på dette er Waterloo-hjelmen, som er en keltisk seremoniell hjelm med store horn av bronse. I Danmark fant man i 1942 i Brøns Mose ved Viksø (Veksø) på Sjælland to nesten identiske hjelmer som ser ut som de mest overdrevne karikaturene av vikinghjelmer med store horn. De er fra ca. 800-1000 år f.Kr. Og antas å ha vært brukt i religiøse seremonier.


helmet1  helmet2

 Viksø-hjelmen og figur fra Grevensvænge-funnet © NatMus Danmark.


Museumsinspektør Morten Axboe sier til The Happy Viking at - Viksø-hjelmene ble først funnet i 1942, og da var «teatervikingerne» jo etablert for lengst. De har vel også anderledes horn. Men det finnes eldre funn, særlig de små figurene fra Grevensvænge på Sjælland, som ble funnet allerede på 1700-tallet. De har samme form for horn som Viksøhjelmene, så spørsmålet er om de har spilt en rolle, men de er i hvert fall funnet tidlig nok til å være relevante. Axboe sier videre: - Man har også helleristinger som viser skikkelser med horn. Dem var man opmerksom på allerede i første halvdel av 1800-tallet, og man daterte dem til vikingtid, fordi de hadde vikingskip (med dragehoder til og med!). Så det var vikingenes bedrifter, disse var minnesmerker over.


Det er sparsommelig med funn av hjelmer fra vikingtiden, og som man tross alt kan forvente, har ingen av dem horn. Hjelmene var ment for krig og utstyret man tok med seg i kamp skulle øke muligheten til å vinne over motstanderne og overleve. ha horn på hjelmen ville ha gjort det lettere for fienden å slå av hjelmen med tilhørende fare for skade på hode og nakke.

gfgahdej

Vikinger med hjelm har blitt et meme innenfor populærkultur, sport og nyhetsformidling.


De få funnene av hjelmer fra vikingtiden tyder på at hjelmer var kostbare og at få hadde råd til å utstyre seg med disse. Det var mest sannsynlig konger, stormenn og profesjonelle soldater som eide hjelmer. For vanlige bønder som kunne utkalles til kamp ved leidangen ville antagelig en hjelm av metall være for dyrt.


angrvadil-45


Saga Bok utga boken Angrvadil – Sagaene om Torstein Vikingsson og Fridtjov den frøkne i 2012 med illustrasjoner av Erik Evensen, nå uten horn.


[THE HAPPY VIKING retter en spesiell takk til NatMus Danmark for utlån av bildene av Viksøhjelm og Grevensvænge-figuren.]



ADDENDUM: 

It ain't over till the fat lady sings

eaibefgg


[Wikipedia] It ain't over till (or until) the fat lady sings is a colloquialism. It means that one should not presume to know the outcome of an event which is still in progress. More specifically, the phrase is used when a situation is (or appears to be) nearing its conclusion. It cautions against assuming that the current state of an event is irreversible and clearly determines how or when the event will end. The phrase is most commonly used in association with organized competitions, particularly sports.

The phrase is generally understood to be referencing the stereotypically overweight sopranos of Grand Opera. The imagery of Richard Wagner's opera cycle Der Ring des Nibelungen and its last part, Götterdämmerung, is typically the one used in depictions accompanying reference to the phrase. The "fat lady" is the valkyrie Brünnhilde, who is traditionally presented as a very buxom lady with horned helmet, spear and round shield (although Brünnhilde in fact wears a winged helmet[citation needed]). Her aria lasts almost twenty minutes and leads directly to the end of the opera, though the character Hagen has one final line, "Zurück vom Ring!", to sing after Brünnhilde's death, and there is also a substantial orchestral finale.[1] As Götterdämmerung is about the end of the world (or at least the world of the Norse gods), in a very significant way "it is [all] over when the fat lady sings."


Kommentarer


Tilbake til blogg


Følg Happy Viking

facebook.pngtwitter.pngyoutube.png