PĂ„ svĂŠrt mange norske bondegĂ„rder stĂ„r det et tuntre.  I det norrĂžne verdensbilde er treet ikke bare sentrum, men symbol for hele kosmos.  Navnet pĂ„ treet er merkelig nok Yggdrasil, som betyr ’den som bĂŠrer Ygg’.  Odinsnavnet Ygg betyr den ‘oppjagende’ eller den ‘fryktinngydende’ eller lignende. Drasil betegner hest.

Treet er et interessant symbol som knytter tre nivĂ„er sammen: rĂžttene, stammen og grenene.  Dette gir en vertikal akse og i mange sjamanistiske kulturer er forestillingen om en vertikal verdensakse kjent.  Men et tre har ogsĂ„ en horisontal lagdeling: kjernen, veden og barken.  PĂ„ denne mĂ„ten, 3x3, innbefatter dette symbolet 9-tallet som er sĂ„ viktig i den norrĂžne mytologien.

Vi vil fĂžrst minne om at vĂ„r egen kropp bĂ„de uttrykker og inneholder vertikalitet.  Mennesker og trĂŠr er vertikale skapninger. Innvendig danner luftrĂžret og lungene et ‘tre’ som stĂ„r pĂ„ hodet.  BlodomlĂžpet og nervesystemet danner ogsĂ„ tre-former. 

I den kristne tradisjonen er mennesket skapt i Guds bilde, men i den norrĂžne mytologien er menneskene skapt av konkrete trĂŠr: gudene fant to trestammer pĂ„ stranden, Ask og Embla heter de i VoluspĂ„.  Embla tilsvarer alm, jfr elm pĂ„ engelsk. I poetisk sprĂ„kbruk pĂ„ gammelnorsk kunne ‘ask’ vĂŠre synonymt med ‘mann’.

Det er interessant Ă„ merke seg at husene pĂ„ en bondegĂ„rd med tuntreet danner en kjerne, pĂ„ samme mĂ„te som Ă sgĂ„rd dannet en kjerne i det hedenske mytologiske landskapet.  Den dyrkede marken (innmarken) blir som Midgard, og utmarken ligger som Utgard rundt det hele; slik ble enhver gĂ„rd en komplett gjentagelse av det kosmiske mĂžnsteret.  Dette er typisk for bosetningen i Norge fra gammelt av, vi gjenfinner det mytiske bildet i bygda. Odelsloven og mĂ„ten bondegĂ„rdene er anlagt pĂ„, viser selvstendigheten til norske bĂžnder. I andre land brĂžt adelseierska-pet etterhvert opp bosetningen, der er det nĂ„ vanlig med landsbyer og tettsteder hvor bĂžndenes jordparseller ligger spredt rundt.  Det egentlige sentrum er da herremannens slott/gods, gjerne omgitt av flere landsbyer.

Verdenstreet hadde tre rĂžtter, den ene roten gikk ned til brĂžnnen Hvergelmir i dĂždsriket hos Hel, gudinnen som skulle fĂžre hver og en som kom til henne til sitt rette sted.   Den andre roten gikk ned til jotnen Mimirs brĂžnn, og ligger hos rimtussene – dette var en egen klasse av jotner.  Navnet ‘Mimir’ betyr den som husker, altsĂ„ hukommelse eller minne.  Som de eldste skapningene bar jotnene det stĂžrste minnet. Odin ofret det ene Ăžyet sitt – han ga Ăžyet i pant – for Ă„ fĂ„ drikke av Mimirs brĂžnn.  Etter dette heter det seg at Mimir hver dag drakk morgenmjĂžden sin ‘av Odins pant’.  Den tredje roten gikk til Urds brĂžnn – Urd, Verdande og Skuld var ifĂžlge Snorre de tre skjebnegudinnene: Fortiden, NĂ„tiden og Framtiden. Mellom rĂžttene levde ormer, den mektigste var Nidhogg som gnog pĂ„ verdenstreets rĂžtter. I siste vers i VoluspĂ„ kalles Nidhogg en drage og treskurden pĂ„ stavkirkene viser en blanding av ormer og drager. 

Det merkelige med plasseringen av Urds brĂžnn, er at den sies Ă„ ligge pĂ„ himmelen; under denne brĂžnnen er Midgard, menneskenes bolig, og hver dag drar ĂŠsene til Urds brĂžnn hvor de holder ting.  Der sitter de pĂ„ sine retterstoler (domsseter eller skjebnestoler) og avsier dommer og bestemmer hva som skal vĂŠre gjeldende rett.  All den stund vi mennesker er plassert under en av rĂžttene til det kosmiske treet, kan man spĂžrre seg om vi er med pĂ„ Ă„ nĂŠre og opprettholde verdenstreet.

Til tingstedet red ĂŠsene over regnbuen Bivrost (‘den vibrerende strekningen’), alle sĂ„ nĂŠr som Tor.  Han mĂ„tte vade i strie elver for Ă„ komme frem.  Det fortelles at Heimdal satt vakt ved Bivrost for Ă„ hindre jotnene i Ă„ komme over regnbuen til Ă sgĂ„rd.

I Ă sgard hadde hver av gudene sin egen bolig. Alt hadde navn, bĂ„de stedene og husene, til og med gryter, sleiver, sitteplasser. I Valhall mottok Odin dĂžde krigere, omrĂ„det het Gladsheim; 

Frigg – kona til Odin – holdt til i Fensal, som betyr myrsalen.  

FrÞya bodde i hallen Sessrumne pÄ Folkvang, den andre halvparten av de dÞde krigerne kom til FrÞya i Folkvang.

Soga – en av Odins partnere – bodde i Sþkkvabekk.

Tor og Siv holdt til i hallen Bilskirne pĂ„ Trudvang.  

Njord i Noatun. 

Skade som var en jotun, kona til Njord, datter til Tjatse bodde i Trymheim i Jotunheimen, sin fars bolig.

Forseti, sĂžnn av Nanna og Balder bodde i Glitnir29.  

Idun og Brage i Brunnaker (nevnt i Haustlong-kvadet). 

Heimdal i Himinbjorg, (navnet er flertall, Himmelbergene; Heimdal hadde ni mĂždre og hĂžrer derfor hjemme i alle de ni verdene). 

FrĂžy i Alvheim. 

Ull, sĂžnnen til Siv (far var ukjent) bodde i Ydalir (barlind-dalene).

Ty, som hadde ofret hĂžyre hĂ„nd da Fenrisulven skulle bindes, hadde en kone, men hun nevnes ikke ved navn, det sies heller ikke noe om hvor han bodde. Tys far var den mektige jotnen Hyme, moren antas Ă„ vĂŠre Hymes frille, mens bestemoren var en gygre med 900 hoder. Ty heter i flertall tivar og var et eldgammelt ord for ‘gud/guder’. At Snorre kaller Ty en sĂžnn av Odin, ser vi som et ledd i Snorres typiske forenkling og omdannelse av den norrĂžne mytologien.

Noen av gudeboligene var dĂždsriker: Folkvang hos FrĂžya; Valhall hos Odin; Hel holdt til i Nivelheim; jotunkvinnen/vanegudinnen RĂ„n tok imot de som druknet pĂ„ havet; Ă„ komme velberget fra en sjĂžreise kunne kalles â€˜Ă„ vri seg ut av RĂ„ns hender’.

Snorre sier at Odin sendte sine valkyrier for Ă„ hente krigere til Valhall – ordet valkyrier betyr ‘den som velger de falne’ – valkyrienes bosted i Ă sgard kalles Vingolf. I Valhall kjempet krigerne hver dag som en trening til den siste kampen i Ragnarok.  Snorre sier imidlertid ingenting om hva som foregikk i Folkvang hos FrĂžya. Om RĂ„n heter det seg at hun hadde garn som hun brukte til Ă„ fange dem som druknet pĂ„ havet. 

Felles for alle dĂždsrikene er at de dĂžde er skjult for vĂ„re Ăžyne, navnet Hel betyr en tildekning.  PĂ„ vei til Hel-riket passerte man Gjallarbrua som ledet over elven Gjoll (‘den stĂžyende’), voktet av Modgunn.

HĂžyere opp i verdenstreet kommer vi inn blant grenene hvor fire store hjorter beitet: Duratro, DunĂžyr, Dvalin og DĂ„in.  Vi blir presentert for et lidende kosmos: Ormene gnager pĂ„ rĂžttene, hjorter gnager pĂ„ grenene, pĂ„ en mĂ„te blir det et bilde pĂ„ liv og dĂžd.  Alt fĂždes, lever og dĂžr, enten det er et menneske eller en planet eller galakser, lidelsen er en del av selve livet, og det stĂ„r i Edda-diktet GrimnismĂ„l at ingen vet hvor meget det kosmiske treet lider – derfor Ăžser de tre nornene Urd, Verdande og Skuld hver dag ‘hvit grus’ over Yggdrasil for Ă„ lindre smerten og for Ă„ opprettholde kosmos.  Beviset for dette, forteller Snorre, er doggen vi ser i gresset om morgenen.

Som tidliger nevnt er navnet pĂ„ det kosmiske treet Yggdrasil, Ygg betyr ‘den skrekkelige’, drasil betyr hest. Ygg var et av navnene pĂ„ Odin. Navnet  Yggdrasil blir derved en kjenning for ‘galge’; Odin hengte seg i verdenstreet, ‘selv gitt til seg selv’, dermed kunne han hente opp runene jfr strofe 138 –141 i Edda-diktet HĂ„vamĂ„l.

VoluspĂ„ strofe 42 forteller om EggtĂ©r som er vaktmann hos jotnene og som sitter under ‘galgetreet’. Galgetreet kan oppfattes som en kjenning for verdenstreet Yggdrasil. OgsĂ„ i Valhall hos Odins krigere finnes det en utgave av verdenstreet: LĂŠrad. PĂ„ taket av Valhall stĂ„r hjorten Eiktyrne og beiter pĂ„ dette treet. I Volsungasaga mĂžter vi et mytisk epletre i hallen til kong Volsung og Odin hadde satt et sverd gjennom dette treet som kaltes Barnstokkr (barnestokken). Motivet er en parallell til kong Arthurs sverd, idet bare Sigmund, sĂžnnen til kong Volsung, er sterk nok til Ă„ trekke sverdet ut av treet. 

VÄre forfedre hadde et dynamisk syn pÄ tilvÊrelsen, og menneskets oppgave var Ä forholde seg til kreftene i verden.

Bestill VoluspÄ - Gudinnene og verdens fremtid her.

Knut Harris har bakgrunn som filolog og har lang erfaring innen studier av norrÞn religion og det norrÞne sprÄket. Han har i en Ärrekke fortalt eventyr og myter og arbeidet som dukkespiller og forteller ved Arjuna Dukketeater pÄ HovedÞya. Ved siden av gjendiktningen av VoluspÄ arbeider han for tiden med gjendikting av hele den eldre Edda til Engelsk. Han har ogsÄ arbeidet som assistent for maleren og billedhuggeren JÞrleif Uthaug, blant annet med utfÞrelsen av altertavlen i messing og glassmosaikk i Vassenden kirke.

Marit Jerstad har arbeidet med studier og formidling av norrÞn mytologi siden tidlig 70-tall. Fra 1980 har hun undervist i norrÞn mytologi pÄ HÞgskolen i Oslo og Akershus, fÞrst for dramastudenter og siden 1995 som fÞrsteamanuensis for fortellerstudenter. I over 40 Är har hun vÊrt instruktÞr pÄ Arjuna Dukketeater pÄ HovedÞya hvor de har dramatisert bÄde eventyr og norrÞn mytologi. Som profesjonell forteller med norrÞn mytologi som spesialomrÄde har hun gjestet en rekke internasjonale festivaler i Europa og USA. Hun holder Master klasser i fortellerkunst.