VM i Sjakk 2013 - et lite, historisk tilbakeblikk

Publisert 2013-11-13

I fjor besøkte norske Magnus Carlsen sjakkens historiske opphavsland, India for å spille om VM-tittelen i sjakk mot vertslandets Viswanathan "Vishy" Anand (født 1969) som da var regjerende verdensmester (Magnus Carlsen kom seirende ut av "kampen".). Således er det på sin plass med et lite, historisk tilbakeblikk som vil vise at dette fascinerende brettspillet også har en lang og tidvis fargerik historie også i Skandinavia.


Hnefatafl_pawnsSjakk i Sagaene
I sin masteravhandling i nordisk vikingtids- og middelalderkultur fra 2003, om Brettspill i vikingtid og middelalder skiver Annette Dahl blant annet:

Den eldste kjente forløperen til moderne sjakk er det indiske krigsspillet shaturanga, først kjent fra ca. år 600. Spillet spredte seg østover til Kina og Japan og vestover til Persia og den arabiske verden, der kalt shatranj. På 1000-tallet var dette spillet kjent blant overklassen over store deler av Europa med sin glanstid fra rundt 1250.[1]


 Også i sagaene omtales spillet som skaktafl. Det kanskje mest minneverdige partiet vi får høre om ble spilt av danekongen Knut den mektige (ca. 995–1035) og den mektige jarlen Ulv Jarl (ca. 988–1026)[2] og fant sted i Roskilde høsten 1026 – noen tid etter at jarlen hadde hjulpet Knut til seier i slaget ved Helge . Dagen før mikkelsmess (29. september) reiste Knut med et stort følge til Roskilde der han ble tatt godt imot med en fest av sin svoger, nevnte Ulv jarl. Jarlen var i lystig lune mens Knut virket fåmælt og hadde lite å si. Jarlen prøvde alt han kunne for å muntre opp kongen, og til slutt foreslo han et parti sjakk. Kongen gikk med på dette, og de spilte en stund inntil kongen gjorde et stygt feiltrekk som førte til at jarlen tok en av springerne hans. Knut befalte ham å gjøre om trekket, men jarlen nektet å lystre og slo brettet og brikker overende og gikk sin vei i sinne. Da skal kongen ha ropt etter jarlen og kalt ham en reddhare, hvorpå jarlen snudde seg og minte kongen om hvem som hadde hjulpet hvem til seier ved Helge .




768px-UigChessmen_SelectionOfPieces

Lewis-sjakkbrikkene, funnet på Isle of Lewis, Hebridene, i 1831. Brikkene er et av de få komplette sjakk settene som er bevart, og skal ha sin opprinnelse i det 12. århundret.




Dette partiet hadde kanskje aldri blitt husket dersom det ikke hadde fått et dramatisk og blodig etterspill dagen etter. Da sendte kongen skosveinen sin for å drepe Ulv. Denne kom imidlertid tilbake og sa at han ikke hadde kunnet gjennomføre ordren fordi han hadde funnet Jarlen i Lucius-kirken. Da sendte Knut i stedet en nordmann som het Ivar Kvite, for å drepe jarlen. Ivar gikk helt opp i koret i kirken og stakk ned Ulv med et sverd slik han døde med en gang. Så tok han det blodige sverdet med seg tilbake, og ble spurt om han hadde drept Ulv. Da han bekreftet det, fikk han ros av kongen.

Munkene reagerte med å stenge kirken som var gjort uren gjennom drapet, men da de fikk ordre om å åpne den igjen og synge messe, gjorde de det. For å sone for drapet ga kongen kirken så mye land at det utgjorde et helt distrikt, og det fikk byen til å vokse seg stor. Det var for øvrig neppe jarlens oppførsel ved sjakkbordet som var den egentlige årsaken til drapet, men snarere jarlens forsøk på å sikre seg makt over Danmark som verge for kongens mindreårige sønn Hardeknut (1018–1042). Tormod Torfæus skriver levende om dette i sitt verk 
Norges Historie.[3]



Magnus_den_godes_saga_-_Magnus_og_Horda-Knut_-_H

Da Magnus ble et norsk navn

Interessant nok ble navnet Magnus introdusert i Norge to år før denne episoden. Det skjedde i 1024 da Olav Haraldsson fikk en sønn med sin frille Alvhild som skal ha vært en ung trellkvinne hos Dronning Astrid Olofsdotter. Gutten var født for tidlig og det var uklart om han ville overleve. I sin biografi om kong Magnus den gode forteller religionshistorikeren og forfatteren Øystein Morten om dette:

 

I all hast var han blitt døpt. Barnet var avlet i synd og smittet av arvesynden, en smitte kun dåpen kunne fri det fra. Døde barnet før dåpen, ventet helvete. Sigvat Tordsson, islendingen som var kongens skald og nære fortrolige, påtok seg rollen som gudfar, og siden Olav selv ikke var til stede [fordi ingen våget å vekke ham], var det han som gav gutten navn. Barnet ble oppkalt etter den største kongen Sigvat visste om: Karla Magnus – Karl den store, den frankiske kongen som la under seg mesteparten av Europa og som i år 800 ble kronet til keiser av paven i Roma. Sigvat visste at Karla Magnus var Olavs store forbilde.[4]

 

Magnus den gode (1024–1047) var således den første norske kongen som ble født inn i kristne rammer og døpt som spedbarn. Magnus kommer av latin og betyr "den store". Senere ble Magnus-navnet populært i de kongelige norske kretser. I alt 7 norske konger har frem til nå båret dette navnet (Magnus I den gode, Magnus II Haraldsson, Magnus III Berrføtt, Magnus IV Blinde, Magnus V Erlingsson, Magnus VI Lagabøte og Magnus VII Eriksson). Også i nyere tid finner vi navnet i kongefamilien ettersom det er mellomnavnet til både kronpris Haakon Magnus og prins Sverre Magnus.



[1] Dahl, Anette : Tafl ôrr at efla... – Brettspill i vikingtid og middelalder, Mastergradsavhandling i nordisk vikingtids- og middelalderkultur ved UiO, 2003.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26637/14635.pdf?sequence=1

[2] Far til den senere danske kongen Svein Estridsson og onkel til den senere engelske kongen Harold Godwinsson.

[3] Torfæus, Tormod: Norges Historie, bd. 5, Vigmostad & Bjørke forlag, 2011, s. 55–57.

[4] Morten, Øystein : Sagakongene 5 : Magnus Den den gode, Sagabok/Spartacus forlag, 2011, s. 17.

Kommentarer


Tilbake til blogg


Følg Happy Viking

facebook.pngtwitter.pngyoutube.png